Revisjon Midt-Norge har undersøkt hvordan Melhus kommune har lagt til rette for eierstyring av Aksjeselskapet Lundemo Bruk. Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av intervju og gjennomgang av tilgjengelige dokumenter.

Revisor mener i hovedsak at Melhus kommune sin eierstyring av Aksjeselskapet Lundemo Bruk er godt ivaretatt. Konklusjonen har bakgrunn i at formannskapet fungerer som generalforsamling og sentrale politikere har dermed god oversikt over selskapet. Imidlertid vil revisor påpeke at det er kommunestyret som er øverste myndighet i kommunen og kommunestyret bør derfor også få en årlig rapportering på selskapets status.

Det er ikke vedtatt noen eierskapsmelding så lang i inneværende valgperiode.

Revisor vil anbefale at kommunen behandler den pålagte eierskapsmelding så tidlig som mulig i en valgperiode. Dette vil bidra til at det nye kommunestyret får en god oversikt over kommunens selskaper og til at man går gitt de ønskede styringssignaler. Videre vil revisor anbefale at det etableres en årlig rutine for rapportering om selskapenes måloppnåelse og utfordringer til kommunestyret. En årlig rapportering om måloppnåelse og utfordringer vil også kunne gi kommunestyret større muligheter for aktivt eierskap i sine selskaper.

Rapporten oppsummerer en gjennomgang av Selbu kommunes eierstyring og eierstrategier i selskap de eier. Selbu kommune reviderte sist eierskapsstrategi i 2016 (juni). Kommunestyret har ikke behandlet generell, overordna eierskapsmelding (eierstrategi) så langt i perioden. Kommunens generelle eierskapsstrategi inneholder prinsipper for eierstyring. Kommunen har ikke presentert en helhetlig oversikt over alle sine selskaper i tilknytning til eierskapsstrategien, og det framgår heller ikke noen overordna beskrivelse av formålene med eierskapet for selskapene. Selbu kommune følger i noen grad KS sine anbefalinger om eierstyring. Anbefalinger som ikke ivaretas er årlig rapportering om tilstanden i alle selskapene som kommunen har eierskap i, representasjon i eierorgan og styrer. Den andre problemstillingen handlet om Selbu kommune har fulgt opp vedtaket i tilknytning til eierskapsstrategien om at det årlig skal legges fram en eierskapsmelding for selskap som er heleid av kommunen og selskap som kommunen har aksjemajoritet i. Revisor mener at dette vedtaket bare delvis er fulgt opp, og at det ikke er rapportert på alle disse selskapene årlig. Det er heller ikke, som vi har konkludert om ovenfor, rapportert om andre selskap som kommunen har eierinteresser i.

Denne forvaltningsrevisjonen har undersøkt om fylkeskommunen har organisert opplæringen forsvarlig innenfor rammen av opplæringsloven og de til enhver tid gjeldende smittevernbestemmelser under pandemien. Revisor oppsummerer at fylkeskommunen hadde en beredskapsorganisasjon på plass da pandemien brøt ut. Kriseledelse og informasjonslinjer ble iverksatt i dagene rundt 12. mars. Fylkeskommunen var lite forberedt på pandemi og på nedstenging av skoler, med hjemmeundervisning for de aller fleste elevene og lærerne som følge. Det var stor frustrasjon blant elever, foresatte og ansatte, over kommunenes ulike smittevernpraksis i dagene før den nasjonale nedstengingen. Det var sterkt press på fylkeskommunens sentrale ledelse om å stenge ned. Det resulterte i at Trøndelag fylkeskommune, i samråd med fylkeslegen, stengte ned de videregående skolene noen timer før den nasjonale nedstengingen. Vi konkluderer med at skoleeier, skoleledelse og personalet ved skolene har anstrengt seg mye for å gi elevene best mulig opplæring og følge opp elevene, slik at læreplanmål i hovedsak ble nådd. Innen noen områder har vært utfordrende å ivareta kvaliteten på opplæringen: Elever som i utgangpunktet har vansker med å tilpasse seg skolen, hadde enda større vanskeligheter under perioden med hjemmeskole og i situasjoner med utstrakt digital undervisning. Det var en krevende opplæringssituasjon for noen av de minoritetsspråklige elevene og det var krevende for flere av elevene yrkesfagene å nå læreplanmål i praktiske fag under pandemien. Dette,  på grunn avstandsbestemmelser og på grunn av arbeid med personer som er i risikogrupper. Det var også vanskelig å utøve deler av opplæringen innenfor musikk, dans og drama.  Elevdemokratiet var svakere ved at det ikke ble gjennomført elevrådsmøter i pandemiperioden. Elevdemokratiet ble ivaretatt av elevrådsstyrene og internt på avdelingene.

Undersøkelsens formål var å bidra til utvikling av Sømna kommunes økonomistyring. Revisjonen undersøkte hva sammenlignende data forteller om kommunens økonomiske effektivitet, om administrasjonen bruker slik styringsinformasjon, og om det settes mål for hvilken effekt man ønsker å oppnå for bevilgningene.
Hovedformålet med sammenligninger mot andre kommuner er å identifisere områder med forbedringspotensial. Etter revisjonens mening er administrasjonen flink til å bruke tilgjengelige data på denne måten. Sammenligningene blir imidlertid i liten grad presentert i handlingsplaner og tilstandsrapporter.   
Etter revisjonens mening har kommunens mål- og resultatsystem for svak sammenheng mellom hva det settes mål for, og hva det rapporteres på. Målene forteller mye om hvilken aktivitet som skal utføres, og i liten grad hvilken effekt man ønsker å oppnå for brukerne og lokalsamfunnet. Revisjonen har derfor anbefalt kommunen å etablere mer konkrete og etterprøvbare effektmål for tjenesteytingen.
Brukerundersøkelser er et viktig verktøy for å måle innbyggernes nytte av tjenestene. Slike målinger er i liten grad innarbeidet som et fast ledd i kommunens virksomhetsstyring. Revisjonen har anbefalt kommunen å gjennomføre brukerundersøkelser etter faste sykluser, og å bruke denne styringsinformasjonen på en mer systematisk måte.

Rapporten beskriver i hvilken grad det er arbeidet systematisk med å forebygge og redusere sykefravær. Videre om kommunen har tilstrekkelig oversikt over sykefraværet, samt  konsekvensene av dette i forhold til blant annet kostnader og arbeidsmiljø.

Rapporten svarer på om kommunens etiske retningslinjer er kjent og forankret hos de ansatte, noe funnene i rapporten i stor grad viser at de er.  Rutinen er fra samkommuneperioden, (avviklet i 2017) og er kun delvis fornyet i ettertid. Kommunen har et potensial i å fornye egne retningslinjer, og få økt oppmerksomhet mot etikk og etiske holdninger, både for administrasjonen og folkevalgte framover.
Revisjonen har beskrevet status for arbeidet med etiske retningslinjer i Verdal kommune, vurdert om det er gjort tilstrekkelige tiltak for å sikre høy etisk standard, samt i hvilken grad ansatte er involvert i det løpende arbeid og utviklingen av arbeidet med gode etiske holdninger.

Vi har undersøkt eiendomsforvaltningen i Herbo AS og i Herøy kommune når det gjelder boliger. Vi har også undersøkt om det finnes planer, retningslinjer eller rutiner som sikrer en god og helhetlig tildeling av boliger i Herøy. 

Undersøkelsens formål var å bidra til å forbedre Leka kommunes økonomistyring. Temaene som ble undersøkt var økonomirapportering, budsjettkontroll, internkontrollen på lønnsområdet, og hvor vidt budsjettsakene la til rette for god politisk styring og kontroll. Revisjonen kartla hvordan økonomistyringen foregikk, og målte praksis opp mot noen av de mest sentrale kravene som kommunen er underlagt. 
Etter revisjonens mening var budsjettstyringen og økonomirapporteringen svært mangelfull. Kommunalsjefene hadde ikke noe budsjett å styre etter i det daglige, og var ikke satt i stand til å bruke egnede styringsverktøy. Kommunedirektørens plikt til å rapportere til kommunestyret om budsjettutviklingen ble ikke overholdt. I tillegg fant vi uklarheter i budsjettets rammeinndeling og disponeringsfullmakter, og at behovene for budsjettjusteringer ikke ble fulgt opp. Revisjonen anbefalte kommunen å revidere økonomireglementet, og å avlegge økonomirapporter tidsnok til å kunne lukke budsjettavvik. Vi anbefalte også tiltak for å sette kommunalsjefene bedre i stand til å fylle rollen sin på økonomiområdet.   
Etter revisjonens mening var ikke internkontrollen på lønnsområdet fullt ut tilfredsstillende. Det ble pekt på at større arbeidsdeling, kontroll av lønnsjournaler og mer bruk av elektroniske forsystem kunne redusere risikoen for feil. Revisjonen merket seg som positivt at det var igangsatt et arbeid med å revidere rutiner og retningslinjer på personalområdet, og anbefalte at tiltakene for å sikre bedre internkontroll ble fulgt opp.
Revisjonen konkluderte med at hensynet til politisk styring og kontroll med økonomien bør vektlegges sterkere i budsjettsakene. Dette bygde vi på at økonomireglementet ikke hadde blitt ajourført de siste 10 årene, og at de finansielle måltallene ikke hadde noen styrende funksjon. I tillegg merket revisjonen seg at kommunestyret i liten grad ble gjort oppmerksom på usikkerheten rundt budsjettallene, og at kommunen ikke har noe gjennomgående system for mål- og resultatstyring.