Rapporten vurderer om kommunen har etablert hensiktsmessige systemer og rutiner for et godt, langsiktig vedlikehold av kommunale bygninger. Vi konkluderer med at kommunen har svakheter i system og rutiner for å ivareta dette. Det mangler mål og strategier for forvaltning av bygningsmassen, mangelfull rapportering på tilstand og vedlikeholdsbehov, brukeravtaler mellom bygningsavdelingen og enhetene kunne vært bedre avklart og forankret. System for budsjettering av vedlikehold er lite egnet for å ivareta et langsiktig planlagt vedlikehold.

Rapporten vurderer videre om mugg og soppskader ved BOAS ble fanget opp og grepet tak i på en tilfredsstillende måte. Vi konkluderer med at kommunen i hovedsak har rutiner og systemer for å varsle og utbedre dårlig inneklima i bygg. Det er imidlertid ulik forståelse og praksis for rutinene. Vi konkluderer også med at det er mangler i kommunens systemer over dokumentasjon over hva som ble utført av arbeid knyttet til BOAS. Videre at det tok flere år før det ble grepet tak i utfordringene og at diagnosen over årsakene til vannskadene ble feil.  Dette medførte at både brukere og ansatte hadde dårlig inneklima over tid.

• Revisor konkluderer med at praksis for beregning av renovasjonsgebyret i Fosen Renovasjon IKS i hovedsak er i tråd med selvkostprinsippet. Det er likevel noen forbedringspunkter og krav knyttet til selskapets selvkostberegning som det må rettes oppmerksomhet mot. 
• Revisor konkluderer med at selskapets rutiner for differensiering av renovasjonsgebyr er i tråd med regelverket. Det vil imidlertid være hensiktsmessig å vurdere bakgrunnen for differensieringen av gebyrene, og da spesielt grunnlaget og nivået for differensiering av gebyrene til fritid og husholdning
• Revisor konkluderer med at selskapets håndtering av redusert/fritak for renovasjonsgebyr i hovedsak er i tråd med regelverket.
• Fosen Renovasjon IKS arbeider målrettet for å begrense forurensningen og utnytte avfallet som ressurs. Dette vises gjennom søkelyset på materialgjenvinningsgrad, sortering i fraksjoner og tiltak for å redusere mengden avfall. Selskapet vil imidlertid ha utfordringer med å nå nasjonale mål på området.

Revisor har etter bestilling fra kontrollutvalget gjennomført en forvaltningsrevisjon i Melhus kommune med temaet «Samhandlingsreformen». Rapporten tar for seg temaene kapasitet, kompetanse og samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Revisor finner at Melhus kommune har gjort nødvendige tiltak for å tilpasse seg endringen i kapasitet som trengs etter samhandlingsreformen ble innført. Kommunen har et forbedringspotensial på å holde antallet overliggerdøgn på et minimum.

Melhus kommune arbeider med å lage kompetanseplaner, som inneholder kompetanseoversikter for alle enhetene. Revisor mener slike kompetanseplaner vil gjøre det lettere for kommune å finne ut hvilken kompetanse kommunen trenger for å ta imot alle utskrivningsklare pasienter.

Melhus kommune har en skriftlig samarbeidsavtale med St. Olavs Hospital. Samarbeidsavtalen oppfyller lovens krav. Den daglige kommunikasjonen mellom sykehus og kommune skjer mellom elektroniske meldinger.

Kommunens egen rutine for sjekking av elektroniske meldinger på kvelds-, natt og helgevakter oppfyller ikke de retningslinjene som er avtalt i samarbeidsavtalen med sykehuset. Intervjudata indikerer at praksis i all hovedsak følger kommunens egen rutine.

Revisor anbefaler at kommunen:

• Fortsetter arbeidet med å holde antall overliggerdøgn hos spesialisthelsetjenesten på et minimum.
• Ferdigstiller arbeider med kompetansekartlegging og -plan.
• Sikrer at rutine og praksis for lesing av elektroniske meldinger samsvarer med samarbeidsavtalen med spesialisthelsetjenesten

Revisjon Midt-Norge SA har gjennomført en forvaltningsrevisjon av internkontrollen i barnevernet i Osen kommune. Revisor har sett på om det felles internkontrollsystemet for deltakerkommunene i Fosen barneverntjeneste er implementert i Osen kommune, hvordan avvik håndteres, og om det rapporteres til deltakerkommuner/kommunestyret i henhold til krav i internkontrollen.

Funnene viser at Osen kommune ikke har et fungerende internkontrollsystem. Det betyr at felles internkontrollsystem ikke er implementert i Osen kommune. Avvik håndteres i tråd med internkontrollen, men rutinene framstår som sårbare, og det finnes forbedringspotensial i å rapportere om avvik på en tilfredsstillende måte. Revisor konkluderer videre med at det er noe mangelfull rapportering fra barnevernet til deltakerkommunene, i henhold til krav i internkontrollen. Med unntak av at det ikke er tatt med forbedringspunkter, er det rapportert til kommunestyret i henhold til kravene i internkontrollen.

• Kommunen må arbeide for å ferdigstille ny samarbeidsavtale
• Ørland kommune må dokumentere og implementere internkontrollen i egen organisasjon
• Kommunen må sørge for at rapportering fra vertskommunen i henhold til avtalen blir etterlevd
• Årsmeldinger fra barneverntjenesten må behandles i kommunestyret

Revisor har to anbefalinger:

• Revisor anbefaler fylkesrådmannen å formalisere samarbeidet med samtlige kommuner
• Revisor anbefaler fylkesrådmannen at tannhelsetjenesten fortsetter sitt arbeid med å kommunisere forståelse av regelverk når det gjelder taushetsplikt.

Revisjon Midt-Norge SA har gjennomført en undersøkelse av anbudsprosessen knyttet til «vintervedlikehold for kommunale veier 2019-2023» i Dønna kommune.

Undersøkelsen reiser problemstillinger knyttet til delegasjon av myndighet, selve anskaffelsesprosessen og kommunestyrets innsynsrett.

Revisors vurdering var at spørsmålet om konkurranseutsettingen av vintervedlikeholdet var tatt stilling til og avklart i tidligere gjennomførte anbudsprosesser.

Videre ble det vurdert at anskaffelsesprosessen i 2019 ikke ble gjennomført i tråd med anskaffelsesregelverket. Hovedbegrunnelsen for dette var at de særskilte kravene til bruken av «internbud» ikke ble fulgt.

Til slutt ble det vurdert at administrasjonen var usikker på om forespørselen om innsyn fra representanter i kommunestyret relaterte seg til taushetsbelagt informasjon eller ikke. Revisor presiserer at det må skille mellom innsyn i dokumenter fra eksterne, og innsyn i dokumenter utarbeidet av administrasjonen selv. Ytterligere at innsynsforespørselen måtte vurderes konkret. 

Revisjon Midt-Norge SA har gjennomført en forvaltningsrevisjon i etterkant av utbygging av Helsehus og omsorgsboliger i kommunen. Planlegging og utbygging gikk over flere år og har vært en vanskelig sak for Herøy kommune. Utbyggingssaken endte i retten og kommunen ble dømt i to rettsinstanser for å ha gjennomført en ulovlig direkte anskaffelse. Saken har vært mye omtalt i media.

Har det vært betryggende styring og kontroll i Herøy kommunes investeringsprosjekt «Helsehus og omsorgsbolig»? For å besvare dette har revisor sett på om kommunen har tilfredsstillende system og rutiner for rolleavklaring mellom administrasjon og folkevalgte organer i forbindelse med planlegging, beslutning, gjennomføring og avslutning av helsehussaken. Videre har vi vurdert om det har vært tilfredsstillende system og rutiner for håndtering av og endringer i helsehusprosjektet.

Funnene viser at kommunen har rutiner og retningslinjer. Oppfølgingen av disse er i varierende grad tilfredsstillende. Det var ikke tilfredsstillende håndtering av prinsippene i lovverket om habilitet i planleggingsfasen. Rådmannen har ikke fulgt opp politisk vedtak om framlegg av sak ved antagelse av leverandør. Videre har rådmannen opptrådt i strid med delegasjon og ikke gjort tilstrekkelige risikovurderinger i forbindelse med tilleggsavtaler for byggeleder og arkitekt. Revisor er av den oppfatning at endringer og oppgraderinger har foregått innenfor den opprinnelige rammen som kommunestyret selv har vedtatt, og at rapporteringen til kommunestyret er ivaretatt i henhold til gjeldende regler og vedtak. Det er foretatt nødvendige budsjettjusteringer. Revisor vurderer at referater fra byggekomiteen og byggemøter, samt oversikten over endringsmeldinger, indikerer at kommunen har hatt system og rutiner for håndtering av avvik i helsehusprosjektet. Formannskapet har formelt hatt rollen som styringsgruppe, men har det ikke fungert slik i praksis. Rådgivende byggekomite, med politisk valgt leder, har hatt stor innflytelse og vært pådrivere for hovedandelen av endringer og tilleggsbestillinger. Etter revisors skjønn har den faktiske oppfølgingen fra politisk nivå knyttet til beslutninger om tilleggsbestillinger som har medført økt standard på bygning/innredning vært beskjeden. Dette synes å stå i motsetning til ønsket om tett politisk oppfølging av prosjektet. Ettersom byggekomiteen har forholdt seg til de vedtatte økonomiske rammene finner revisor likevel ikke grunnlag for å konkludere med at administrasjonen eller byggekomiteen har gått ut over sin myndighet på dette punkt.

Revisor anbefaler at kommunen bør:

- fullføre og implementere nye etiske retningslinjer i organisasjonen

- oppdatere kommunens økonomi- og investeringsreglement i henhold til gjeldende lovverk.

- drøfte politikernes rolle i investeringsprosjekter, samt styringsgruppens funksjon, alternativt bør økonomireglementet endres på disse punktene.

1. Er det saksbehandlingsfeil ved kommunens behandling av Zephyr AS sin konsesjonssøknad om vindkraft på Innvordfjellet?
2. Hvilke konsekvenser får det dersom det foreligger saksbehandlingsfeil?

1. Har Træna kommune nødvendige systemer for å ivareta habilitet i folkevalgte organ?
2. I hvilken grad er habilitetsreglene fulgt i forbindelse med behandlingen av sakene om fordeling av midler fra havbruksfondet og om søknad om lån fra næringsfond A?
3. I hvilken grad har Træna kommunes etiske retningslinjer blitt fulgt i sakene om fordeling av midler fra havbruksfondet og om søknad om lån fra næringsfond A?
4. I hvilken grad er sak 76/18 forsvarlig utredet ved fremleggelse til folkevalgt organ?
5. I hvilken grad er kommunens egne retningslinjer for næringsfond fulgt?

Revisjon Midt-Norge SA gjennomførte en forvaltningsrevisjon der vi så på om regelverket følges for offentlige anskaffelser. Det var to problemstillinger som ble belyst. Den ene omhandlet i hvilken grad kommunen har kontrollrutiner som sikrer at regelverket følges ved anskaffelser og den andre omhandlet kommunens etterlevelse av regelverket i utvalgte anskaffelser. Vi konkluderer med at kommunen har et bevist forhold til offentlige anskaffelser, men at det er forbedringspotensialer i etablerte kontrollrutiner for å sikre at regelverket følges. Videre konkluderes det med flere mangler i etterlevelse av regelverket i utvalgte anskaffelser i sektor for kommunal utvikling. Det er videre mangler til etterlevelse av arkivlovens krav knyttet til arkivering av dokumentasjon av anskaffelsene

Kommunen har på enkelte områder lagt godt til rette for at flyktninger skal bli integrert. Likevel er det alvorlige mangler ved deler av kommunens arbeid på området, da innen registrering av opplysninger i Nasjonalt Introduksjonsregister.

Forvaltningsrevisjonen i det kommunale foretaket Brønnøy havn KF undersøker om ressursbruken til å løse prosjektoppgaver er i samsvar med delegert myndighet og økonomiske rammer, samt offentlige anskaffelser og eiendomsforhold i selskapet. Revisor konkluderer med at ressursbruk og virkemidler ikke er i samsvar med delegert myndighet og budsjettrammer. Prosjektet som det henvises til er bygging av nytt havnebygg med utgangspunkt i en avtale hvor selskapet Søren Nielsen AS skal betale det nye bygget i bytte mot tomt hvor de bygger et nytt bygg for Brønnøysundregistrene. Det er avtalt en garantisum som nedtrappes etter hvert som avtalte deler av byggeprosjektet gjøres opp. Revisor finner at havnestyret er lite involvert i prosjektet like etter avtaleinngåelse og økonomirapporteringen i styret er lite informativ og brukes ikke til å styre etter. Det er ulike oppfatninger av hva advokaten som bisto i forhandlingene ga sin tilrådning til i forbindelse med avtaleinngåelsen. Avtalen ble inngått i februar 2018 og enda i april 2020 hadde ikke havneforetaket et forprosjekt på bygget som Søren Nielsen AS kunne godkjenne. Havneforetaket har et budsjett på 60 millioner til nytt havnebygg med en tilsvarende finansiering fra Søren Nielsen AS, selv om garantisummen er begrenset til 40 millioner. Revisor finner at tre av fem undersøkte anskaffelser har mangler i forhold til regelverket om offentlige anskaffelser. Når det gjelder eiendommene så eier Brønnøy havn KF to eiendommer. De andre eiendommene som havneforetaket disponerer eies av kommunen og havna fikk disposisjonsrett til de i 2004.

For Spøneset konkluderer revisor med at kommunen med ett unntak har opptrådt i samsvar med aktuelle bestemmelser i forvaltningsloven. Unntaket er at det er brukt lang tid på å avgjøre saken. Revisor konkluderer med at kommunen på flere punkt ikke har opptrådt i tråd med god forvaltningsskikk. Dette har bakgrunn i uklar skriftlig kommunikasjon, at muntlige opplysninger ikke er nedtegnet skriftlig, at oppfordring om skriftliggjøring av budets pålydende ble gitt mange måneder etter budfristens utløp og at behandlingen av saken tar lang tid. Revisor konkluderer deretter med at kommunen opptrer i tråd med egne rutiner, retningslinjer og vedtak, med ett unntak. Unntaket er at det gjennomføres møter etter ønske fra den ene interessenten, med interessentene for å avklare interesse for deling av eiendommen, i stedet for å vurdere hvem av interessentene som er best skikket for å kjøpe eiendommen og deretter tilby eiendommen til denne.

For Tydal museum har ikke revisor vurdert opp imot gjeldende lovverk. Dette da salget har kommet så kort at revisor ikke har funnet aktuelle utfordringer opp imot lovverket. Revisor konkluderer med at saksbehandlingen rundt salg av eiendommen Tydal museum er i tråd med god forvaltningsskikk. Deretter konkluderer revisor med at saksbehandlingen rundt salg av eiendommen Tydal museum med ett unntak er i tråd med kommunens rutiner, retningslinjer og vedtak. Unntaket er at det ikke er utarbeidet takst for eiendommen.